Alle innlegg av Ragna Kronstad

Alle økobønder får kort i posten

I løpet av ØKOUKA skrev forbrukere i hele landet postkort for å takke en økobonde.   Nå har de blitt sendt avgårde. Og havnet hos en av de 2000 økobøndene vi har i landet. 

For å få postkotene avgårde ble det invitert til dugnad på Landbrukets hus. Der ble det satt på adresselapper og frimerker.

–          Det er mange fine budskap på kortene. Mange viser stor forståelse og ikke minst takknemlighet for den norske økobonden, sier prosjektleder Markus Brun Hustad i ØKOUKA.

Blant kortene finner vi også hilsninger fra mange som driver urbant landbruk og som har skjønt hvor mye som skal til for å lage maten.

«Kjære økobonde, takk for at du lager maten min. Jeg dyrker litt selv i en pallekasse på Grünerløkka. Det går ikke alltid så bra, så det er bra at du orden opp»  lød hilsenen på et postkort.

 

På et annet kort takkes det for at «du valgte å satse på økologisk landbruk. Vi trenger deg. Jeg har selv dyrket økologiske grønnsaker på femte året her i Oslo. Jeg håper den store interessen for dyrking og ren mat er starten på en ny epoke. Stå på for en renere verden! «

Til sammen får 2019 bønder takkekort i posten. Kortene er skrevet av forbrukere som har møtt opp på et av de 250 ØKOUKA-arrangement som fant sted under ØKOUKA i hele landet, fra Agder i Sør til Bodø i Nord.

–          Vi ønsket å lage en fysisk kampanje som koblet forbruker med bonden. Når vi satt her nå og satt på frimerker og adresselapper, var det lett å bli rørt. Det er en ekte takknemlighet for den økologisk produksjonen i Norge fra de som spiser maten, sier Markus Brun Hustad.

Mange er opptatt av at det både er bra for egen helse, men det går mest i takknemlighet for miljø og dyrevelferd. Et levende jordliv er også et tema mange,  overraskende nok, er opptatt av, sier Hustad. Han mener det viser at forbrukerne er veldig opplyste.

Alle vil ha norskprodusert økologisk mat

Generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge er klar: Norsk landbruk trenger flere økologiske bønder.  Det er TINE, FELLESKJØPET OG GARTNERHALLEN også enige i.

Per Skorge er ikke bare generalsekretær i Norges Bondelag som har 63 000 medlemmer, men og kornbonde med 200 mål i Maridalen. Selv har han en Debio-sertifisert Andelslandbruket som han også har på gården.

På det første ØKOLØFT-møtet i hovedstaden innrømmet han at Norges Bondelag tradisjonelt hadde vært opptatt av det konvensjonelle landbruket, men at Bondelaget nå er tydelige på at man nå er tydelig på at man ønsker flere økologiske bønder.

–   Økologiforbrukeren er den beste ambassadøren for landbruket. Vi må spille på lag med dem!, sa han.

En fersk undersøkelse viser at Oslo- folk er mest opptatt av økologiske varer.

–  Vi er nødt å hive oss på når også kjedene ønsker å profilerer seg med økologisk mat. Om ikke etableres det importkanaler, formante generalsekretæren i den største bondeorganisasjonen i Norge.

Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde og Småbrukarlag var helt enig med Per Skorge.

–   Det at alle landbruksorganisasjoner går om bord og jobber for flere økologiske bønder er en milepæl.

Godli håper at det faktum at det økologiske arealet i Norge har sluttet å gå ned kan gi håp om en økning.  –  Vi kommer til å se et marked som fortsatt vokser!

Selv trakk Godli fram smaksminnene fra de økologiske gulerøttene på Matstreif som Økouka hadde med på standen sin.

–  Man har ikke lyst på andre gulerøtter etterpå!  De smakskvalitetene er absolutt noe forbruker har oppdaget og etterspør!

Med på møtet var to inspirasjonsbønder.

Runar Sørli er kjent fra FBI programserien som redda høna og er ute i markedet med økologisk frosne høner fra den økologiske eggproduksjonen hans. Han fortalte om veien til dit produksjonen er i dag.

Han fortalte blant annet om at til og med bønder som før var uttalte økomotstandere nå er i ferd med å legge om!

Aud Mari Folden driver med grønnsaker og parallellproduksjon i Trøndelag og fortalte om mer agronomtekniske utfordringer. Hun fikk frem at selv om de har mye mer areal er det ikke sikkert det er lurt å legge om alt til økologisk.

–          Økt volum kan gå på bekostning av økonomi, sier hun. Folden mener at den økologiske dyrkinga krever en presis timing og for stort volum kan gå utover den nødvendige kontrollen i økologisk produksjon.

I Trøndelag er det 80% ensidig byggdyrking.  Folden mener derfor at bønder må se på mulighetene for vekstskifte, som er en økologisk metode for å øke jordfruktbarhet og minske risiko for sykdom.

–          Vi må få et jordsamarbeid på tvers av organisasjonsnummer. Vekstskifte må ikke skje innenfor samme gård, inspirerte Folden.

Les her om Frilund gård som driver med mangfoldig grønnsaksproduksjon langt utover kjedenes hovedkulturer. 

TINE, Gartnerhallen og Felleskjøpet har hevet seg på

Om du kjøper grønnsaker på Rema 1000 eller Norgesgruppen sine butikker har de nesten alltid vært dyrket av en av Gartnerhallens medlemmer.  Da er det spesielt gledelig at markedssjef, Bjørn Oppberget viste at målet for Gartnerhallen er 15% vekst i året på økologiske grønnsaker, frukt og bær.  For Gartnerhallen er de store kulturene viktigst, som potet, løk og gulrot. Men det neste som det vil finnes store økovolum på er agurk, tomat og kålrot. Når dagligvare skal ha noe i A-sortimentet må det være volum nok til 600 butikker.

–          De som ønsker å levere til Gartnerhallen må ta kontakt før de sår! Ikke når de høster, da er det for sent, tipset Bjørn Oppberget om.

Felleskjøpet er også på ugget med mål om økt kornproduksjon. Korn er blant de varene som har opplevd størst økning i etterspørsel. Takket være fondet de har opprettet med Rema 100, gir de ekstra pris til bønder som legger om eller er i karensperiode (den tiden det tar fra de driver konvensjonelt til de får lov å selge kornet som sertifisert økologisk)

I følge Felleskjøpet er det 45 bønder som vil legge om til økologisk i 2018!

TINE la også fram klare målsetninger om flere økologiske melkebønder.

-Vi må klare å levere på økologi, sa Jonny Ødegaard, som er direktør rådgiving og medlem, politikk og samfunnskontakt i Samvirkeorganisasjonen. Men han løftet også utfordringen om at økoregelverket er noe statisk.

–          Forbrukeren vil ha noe mer. Økologi er ikke nok. Ofte skal det også være lokalt og ha noe merverdi utover økologisk merking.  Det er derfor Tine satser på 100% norsk fôr blant annet.

TINE, GARTNERHALLEN og FELLESKJØPET er med på å skape et løft for ØKO!

Les mer her om hva norske økoforbrukere vektlegger når de velger økologisk.

Landbrukets ØKOLØFT:

  •  Under Økouka ble det avholdt to ØKOLØFT-samlinger. Gjennom høsten arrangeres mange flere i hele landet.
  •  Hovedmålet er flere økologiske bønder og mer norskprodusert økologisk mat
  •  Landbrukets ØKOLØFT skal utvikle økologisk landbruk som læringsarena
  • Det arrangeres felles arrangerement i hele landet hvor konvensjonelle bønder møter økologiske bønder for inspirasjon
  • Det er 30 inspirasjonsbønder
  • Landbrukets ØKOLØFT er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos – Økologisk Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ØKOUKA takker bonden – og alle kan være med!

Kom på et ØKOUKA-arrangement. Fyll ut postkort med din egen takk til bonden. Da sørger vi for at det kommer fram til en av de 2000 økobondene i Norge.  Målet er at alle får et kort i postkassen.

Tradisjon tro brukes høsten til å takke for maten. I år ønsker ØKOUKA i samarbeid medØkologiske Foregangsfylker å rette blikket mot dem som sørger for at norsk økologisk mat produseres – nemlig bøndene!

ØKOUKA sender ditt postkort direkte til en økologisk bonde i ditt nærmiljø.

Hva kan du takke bonden for?

Norsk økologisk mat produseres med hensyn til jorda, dyra og biomangfoldet. Det legges ned en ekstra innsats for å produsere økologisk mat som vi ønsker å takke for. Det er flere gode grunner til å takke den økologiske bonden.

Hva er viktig for deg?

  • At bonden driver matproduksjon for fremtidige generasjoners matsikkerhet
  • At bonden produserer norsk økologisk mat på norske ressurser
  • At bonden bruker andre metoder enn syntetiske sprøytemidler i sykdoms- og skadedyrbekjempelse
  • At bonden bruker kompost og organisk gjødsel for å gi jord og planter næring, ikke kunstgjødsel
  • At bonden tar ekstra hensyn til biomangfoldet
  • At bonden tar ekstra hensyn til jorda
  • At bonden tar ekstra hensyn til dyrenes velferd

I en undersøkelse som ØKOUKA fikk utført i samarbeid med Matmerk viser det seg at nordmenn ønsker mer norsk økologisk mat. De viktigste hovedårsakene til å velge økologisk er hensyn til miljø og dyrevelferd.

 

En stor ØKOTAKK til GODT BRØD

Godt Brød startet i 1995 med et heløkologisk bakeri i Bergen. På Grünerløkka åpnet de i 2001. I anledning ØKOUKA inviterer de til gratis frokost. Vi takker for den beviste holdningen til Godt Brød og deres samarbeidspartnere. Vi kommer gjerne igjen!

Gratis økologisk frokost med gode råvarer fristet mange! (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)
Gro Helene Andersen er daglig leder på Godt Brød på Grünerløkka. Hun tar økologiske valg med den største selvfølge. Tusen takk! FOTO: Svein Gunnar Kjøde)
Rørosmeieriet lanserte sin nye yoghurt med tyttebær og serverte skjørost, tjukkmjølk og gårdsmelk blant annet! (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)
Ingenting er som en mild høstmorgen og deilig økologisk frokost med god kaffe! (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)

 

Birte Usland fra Norges Bondelag holdt en tale og fastlo økologisk landbruk er viktig. (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)
Salatbonde Anders Hørthe forklarte hva et innebærer å dyrke økologisk. Han driver Smaksriket (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)
Det ble servert mye sunt og godt, blant annet juidser fra Balholm og Råjuice. Men hvem kan stå i mot fristelsen å ta i mot en bolle? (FOTO: Svein Gunnar Kjøde)

 

Tusen takk til Godt Brød!