Tror på gamle kornsorter i økoproduksjon

Dagen før vi besøker Petter Simonsen har det hølja ned i bøtter og spann. Kornaksene deiset ned i bakken. Men kornet løftet seg raskt opp igjen. Som en av gründerne av Norsk urkorn, en helnorsk melserie med gamle kornsorter, vet Petter litt om hvorfor:

-Disse gamle kornslagene vokser høyere og lengre, men likevel er de mer robuste, de er kornslag som tåler en støyt.

– Se her står det like oppreist,  peker han og viser entusiastisk fram enkornåkeren sin.

Det skinner i gull

-Det er et myteomspunnet kornslag dette, forteller Petter og trekker historiske linjer tilbake til Egypt.

Foto: Ragna Kronstad
Til venstre ser dyrkes emmer, mens til høyre dyrkes det enkorn. Se hvordan enkorn skinner.

Petter Simonsen er en av ambassadørene for de gamle kornslagene. En av de største utfordringene er å få tak i såkorn. Simonsen forklarer at de fleste kornsorter i Norge er avla fram med tanke på bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel.

– Det er jo ikke mye økologisk såkorn fra de gamle kornslag å få tak i, men nå har jeg produksjon av dette selv. Jeg har ellers benyttet meg av korn fra biodynamikere i Tyskland som er veldig flinke med såkornforedling. Jeg har stor respekt for planteforedlingsarbeidet i det biodynamiske jordbruket.

Simonsen kjøper i dag såkornet sitt fra Økologisk spesialkorn er godkjent for salg av såvare av gamle kornslag.

Foto: Ragna Kronstad
Petter Simonsen er glad i å kjenne på kornet. Han berømmer det biodynamiske miljøet for planteforedlingsarbeidet.

De gamle kornsortene egner seg utmerket til økologisk produksjon. De er mer robuste og vokser bra uten kunstgjødsel. De henter næring dypere fra jorda og klarer bedre å hamle opp med ugras.

-Røttene skiller ut organiske enzymer som gjør det vanskeligere for ugras som konkurrerer om næringsstoffer, å vokse opp.

Petter Simonsen bruker svært lite noe gjødsel, men får gode avlinger. Men det er stor kontrast til avlingene fra konvensjonelle gårdbrukere som dyrker vanlig hvete. De kan få 600 kg per dekar. På et enkornmål kan vi få rundt 200 kg.

-Det varierer, men forskjellene er store og det er store forskjeller mellom de ulike skiftene vi dyrker på. Men avlingene holder seg konstante. I år med dårlig vær får vi stort sett matkvalitet på kornet. Det at det er mye skall gjør at kornet beskyttet.

Norsk urkorn har en egen markedsfører som også prøver ut oppskrifter og gir tips til baking og bruk.

– Det er ikke tvil om at det har annen smak og aroma. Fra kunder får vi tilbakemelding om at de eldre kornslagene ofte er lettere fordøyelig. Våre egne labtester viser og at kornet har høyere næringsverdier. Men man må lære å bake med litt mer tid.

Les Norsk urkorn sine baketips her.  

Den blide kornbonden hevder at på samme måte som det krever litt ekstra innsats på kjøkkenet, krever litt ekstra innsats som økologisk bonde ute på åkeren også.

– Det blir viktigere med timing og kunnskap når man ikke har hjelpemidler som kunstgjødsel og sprøytemidler.

At Petter kan jobben sin er synelig i åkeren. Det står ikke noe ugras mellom aksene. En enslig høymole skimtes i det fjerne. Ellers stanser veksten av ugras rett der korner er sådd.

Økologisk gris

I tillegg til korn har Petter Simonsen ungarsk ullgris.

-Dette er optimalt som kornbonde. Grisene får kokt opp restene fra kornproduksjon og potet. I tillegg beiter de innover i skogen her

-Se hvordan de koser deg. De har så sterkt graveinnsiktikt. Det er så godt å se de leve ut dette instinktet, ler Petter Simonsen og henter fram vannslanga. Til tross for høljregnet dagen før kommer grisene løpende for å få seg en dusj  i dag og.

Ekstra innsats dagen lang

På gården Frilund på Bjørkelangen utenfor Oslo kan det fort bli 16 timers dager i den mest travle tiden. Det skal en ekstra innsats til for å få til en mangfoldig grønnsaksproduksjon dyrket fram kun i samspill med naturens premisser.

Det er mye deilig å høste! Snart skal paret også satse på torgsalg via Bondens Marked.

 

Annika Fries Borgå og Vidar Grepperud er andre generasjon på gården Frilund. Vidar er odelsgutt og har lokket med seg danske Annika, som han traff på Sogn Jord- og Hagebruksskule til gards. Sammen skal de utvikle nok en produksjon ved den biodynamiske gården som fra før er kjent for mangfoldig produksjon med 5-6 melkekyr som en viktig motor i driften. Her er det urtehage,  gårdsbutikk og honningproduksjon.

Gården drives i samarbeid med Ingunn, Vidars mor,  Kerstin Pålsson og Andrea  Tarnuzzer. Paret skal satse videre på grønnsaksproduksjon som også innebærer salg av tomater fra drivhus og oppstart av et andelslandbruk neste år.

På Frilund gård dyrker de en rekke ulike tomatsorter i drivhus, men i jord. Halmdekke er forebyggende mot ugras.
Vi takker bønder som på Frilund Gård for et rikt mangfold av smaker.

– Om våren kan det fort bli dager som varer fra åtte om morgenen til ti om kvelden. Men samtidig har vi en fantastisk frihet. Det krever å ha en slik mangfoldig produksjon, men det er samtidig noe av gleden ved å drive også, og se gården som en større helhet.

Den mest hektiske tiden er i mai og juni

– Vi la ned et veldig godt forarbeide i denne tiden med tanke på ugras. Det ser vi resultater av nå, sier Annika.

Vidar forteler at de laget to falske såbed og brukte hjulhakke og pendelhakke for å få bukt med ugrasspirene. (*Falsk såbed er å lage såbed for utplanting uten plante ut. Ugras frøet spirer villig og fjernes før man planter ut grønnsakene. )

Kua er en viktig bidragsyter i økologisk og biodynamisk drift. Den bidrar med verdifull gjødsel. Her er Rosa som i år har fått sin niende kalv.

Vidar og Annika bruker kugjødsel som forgjødslig av jorda. Enkelte av grønnsakene som purre, løk og knollselleri trenger ekstra overgjødlsing som følge av større næringsbeho

– Vi skiller fast og bløt gjødsel fra fjøset. De som trenger det får ekstra land (urin) i løpet av sommeren.

Paret gleder seg over interessen for produksjon. De leverer til en lokal innkjøpsring på Lillestrøm og opplever en større interesse blant lokalbefolkningen til å komme å handle dirkete fra gårdsbutikken.

-Vi opplever at de setter pris på helhetsopplevelsen.

Vi har ikke vanskeligheter med å tro dette. Hele gården er et fryd for øyet, med vakre farger og fasonger- og kyr på beite.

Fra neste år skal Frilund gård åpne opp for andelslandbruk, De har allerede fylt opp listene med interessenter, men ta kontakt om du ønsker å være med.

Blomster er en del av gårdsdrifta. Ikke bare er det en fryd for øyet, men de lokker til seg en rekke pollinerende insekter. Biene på gården lager et konstant fornøyd lydbilde.
Bondebønder og potet går godt sammen i åkeren. Bønnene er med å tilfører næring i jorda som potetene trenger. Bønner har den egenskapen at de klarer å binde nitrogen rett fra lufta. Man utnytter denne egenskapen framfor å bruke kunstgjødsel.

 

Frilund Gård er en av Norges eldste økologiske gårder og er sertifisert som biodynamisk gård.

Vi takker økobøndene Annika og Vidar for den ekstra innsats de legger ned i arbeidet med å dyrke fram økologiske grønnsaker!