Øko-landbruk med teknologien og markedet på lag

 I snart 30 år har Finstad gård på Sande i Vestfold dyrket grønnsaker på økologisk vis. Det har ikke bare vært enkelt, men de siste ti årene har vært fylt med vekst. Det hjelper å ha Coop i bakhanda.

Tekst: Hanne Gideonsen
Foto: Ren Mat

Erik Rosnes, grønnsaksbonde og økolog, forteller at det ikke tok lange tida fra de starta opp med gårdsdrift i 1983, til de la om til økologisk. Fem år senere hadde de forlatt det konvensjonelle landbruket. Neste år feirer de 30 årsjubileum som økologiske bønder.

«Vi mente at vi kunne lage bedre varer, med mindre forurensning, sier Erik», og understreker at de kanskje er litt annerledes enn andre øko-bønder. Selv om de har lært mye av de norske pionerene, som Einar Grepperud, mener Erik at teknologien og vitenskapen er det som kan hjelpe økologien til å bli framtidas jordbruk.

 «Det er synd at det forskes så lite på økologisk landbruk i Norge. Det er klart, vi kan jo også benytte oss av den kunnskapen som kommer av forskning på konvensjonelle metoder, men vi trenger å vite mer om hvordan man kan jobbe økologisk med insekt- og sopproblemer, for eksempel. Det har ikke vært noe systematisk forsøk på dette i Norge, så alle prøver og feiler og finner sin metode», sier Erik. Han syns frontene mellom økologiske og konvensjonelle bønder er for steile, og skulle ønske de to heller kunne søke å lære av hverandre.

«Så vi prøver å stå for ei mer rolig og fremoverlent holdning, basert på kunnskap. Vi trenger kunnskap. Og økologisk landbruk kommer ikke til å forsvinne. Markedet øker jevnt og trutt, uansett hva som sies og skrives av negative og positive artikler, eller politisk styring. Forbrukerne våkner opp, og stadig flere vil ikke ha sprøyta mat. Det er ingen som får stoppa den karusellen.»

 For Erik er det viktig at gårdsdrifta ikke baserer seg på tilskudd fra det offentlige. Finstad gård vil heller jobbe tett på markedet. Derfor har samarbeidet med Coop vært uvurderlig for han og de andre på gården. Etter en oppgang på nittitallet, kom det nemlig en knekk, og det ble vanskeligere å få driften til å gå rundt. Kundegrunnlaget er alfa og omega, også for en bonde.

 «Å ha en kjøper er den eneste måten å utvikle det økologiske landbruket på. Og i Norge er det bare Coop som har satsa på økologi. Vi har vært veldig heldige som har fått være med, for det er det som har gjort at vi har kunnet utvikle produksjonen vår. I tillegg er Coop veldig samarbeidsvillige, og tar inn produkter som de ikke egentlig har i sortimentet sitt, eller som det ikke går store kvanta av.»

 På den måten har Finstad gård fått testa ut nye vekster. Hvitløken er det siste. Erik merker også godt at trendene i grønnsaksmarkedet forandrer seg. Den trauste, glemte grønnkålen ble plutselig alles favoritt, og på Finstad måtte de bare øke produksjonen.

«Før hadde vi kanskje ei til to rader med grønnkål, som stort sett ble rådyrmat, Men så tok det helt av! Nå har vi ti ganger så mye, og det neste som kommer på banen nå er svartkål. Den er visst enda sunnere.»

Med en fast og samarbeidsvillig kjøper får altså bøndene mulighet til å øke og utvide produksjonen i det tempoet som passer dem. Ikke for kjapt, ikke for sakte. Og for Erik på Finstad gård er det også veldig positivt at de får pakke varene sine selv. Det øker verdiskapinga på gården, samtidig som det minker svinn, og sparer dem for utgifter som ellers ville gått til transport. Grønnsakene som ikke er gode nok til å pakkes til Coop, de får de økologiske nabokuene nyte godt av, så inge ressurser går til spille. Sånt blir det god, økologisk melk av.

«Naboen er fornøyd, og kuene er fornøyde. De liker søtsaker, de også», ler Erik, en av de mange som gjør landets kanskje aller viktigste jobb: Forvalter matjorda og sørger for at vi har mat på bordet – også i framtida.

En tanke om “Øko-landbruk med teknologien og markedet på lag”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *