Kjærlighet blant bønner

Erter, bønner og linser er nøkkelen til å styrke matsikkerheten, jordbruket og kostholdet.

Tekst: Elise Lund
Foto: Svein Kjøde

Å leve i symbiose vil si at vi har en form for samliv der begge parter har gjensidig nytte av hverandre. Slike symbioser bør behandles med stor respekt, de er en berikelse i livet. 2016 er et helt spesielt år for symbioser. Hele året er faktisk satt av til å feire symbiotiske sammenvevinger. Dette er ikke mitt underfundige påfunn. Jeg lover. Det er FN sitt! Symbiosen jeg snakker om er det livsnødvendige forholdet mellom belgvekster og bakterien Rhizobium. Det er FNs internasjonale år for belgvekster og det er tid for en tolv måneder lang matfestival, over hele verden. Men hva er belgvekster igjen og hvem er Rhizobium? Følg med til neste avsnitt.

Belgvekster er planter i erteblomstfamilien. Erter, bønner, linser, lupiner og kløver, de er alle en del av det gode, grønne selskap. Selve belgene dannes av ett fruktblad. Etterhvert åpner det sammensydde fruktbladet seg opp i buksømmen og ryggsømmen slik at frøene inne i belgene slippes ut. Er det ikke poetisk? Noe av det mest spesielle ved belgvekstenes forunderlige liv er det forholdet disse vekstene lever i. De lever sine liv sammen med en bakterie som har en helt spesiell egenskap. Rhizobium-bakterien kan fiksere nitrogen, en livsviktig ingrediens for utviklingen av planteproteiner.

Hele året i fjor var en jordfest. Altså, 2015 var FNs internasjonale år for matjord. Det regner jeg nesten med at dere merket. Meitemark var vel mitt mest brukte ord i løpet av fjoråret. I år er FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) vertskap til enda en feiring. Vi forlater selvfølgelig ikke jorda helt, det ville vært en dårlig strategi i en hver jordbrukssammenheng, men i inneværende år er det satt igang et folkeopplysningsprosjekt der små erter skal heises opp og plasseres på en pidestall. Eller nei, ikke på en pidestall, men på en tallerken. Så mange tallerkener som mulig. Belgvekståret skal heve vårt generelle kunnskapsnivå omkring bønner, erter, linser og kløver. Vi har altså ett lite år på å forstå den viktige rollen som belgvekstene har i et bærekraftig matsystem, i et sunt kosthold og hvordan de bidrar til mattrygghet i verden. Og manifestet fortsetter. Bruk av belgvekster i produksjonen er gunstig for jordkvaliteten og jordas helse, samtidig som de er med på å bekjempe feilernæring hos oss mennesker. På et mer sosialt, politisk og samfunnsøkonomisk plan så legger FN vekt på hvordan bønnene, ertene og linsenes kobler land sammen gjennom handel, import og eksport. Jeg har tidligere skrevet om sosiale bønder, men denne gangen handler det rett og slett om sosiale bønner.

La oss vende tilbake til røttene. For vi ble aldri ordentlig kjent med Rhizobium. Rhizobium-bakterier lever på belgvekstenes rotknoller og disse bakteriene finnes naturlig i jorda. Rhizobium er nitrogenfikserende bakterier. Nytten de gjør, innebærer en biologisk nitrogenfiksering: de inkorporerer nitrogen fra atmosfæren og inn i organiske forbindelser. Det foregår på denne måten: Bakteriene tar opp molekylært nitrogen fra lufta. Plantene kan ikke bruke denne formen for nitrogen, men godt inne i rotknollene gjør bakteriene om nitrogenet til former som plantene kan ta til seg. Til frokost, lunsj og middag. Plantene selv bidrar med energi til kjærlighetsprosessen, jeg mener omdanningsprosessen.

Men hvor mye kjærlighet, nei der ble jeg forvirret igjen – jeg mener nitrogen, samler belgvekstene? Det er et spørsmål for forskere, og forskere har vandret ut på jordene for å finne svar. Norsk institutt for bioøkonomi og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er to av partnerne i et europeisk forskningsprosjekt om belgvekster. Eurolegume, heter prosjektet og går ut på å styrke belgvekster som vokser i Europa med den hensikt å forsyne våre matfat og dyras fôr med proteiner. De norske forskerne samler plantemateriale fra belgvekstene erter og åkerbønner for å undersøke hvor mye nitrogen plantene klarer å fiksere fra lufta, som plantene deretter gjør om til planteprotein. Det proteinet vi og dyra trenger for å leve. Forskerne samler også plantevekster som ikke fikserer sin egen nitrogen, og gjennom å sammenlikne de to kan kloke forskerhoder regne ut hvor mye nitrogen i plantene som har opphav i lufta.

Vi trenger proteiner. Og naturen trenger at vi spiser planteproteiner, ikke bare dyreproteiner. Her er belgvekster veien å gå. Men belgvekstene kan ikke komme fra hvor som helst. I det soyaimporterende landet Norge er det om å gjøre å bli mer selvforsynt. Dette gjelder for så vidt ikke bare Norge, hele Europa må forbedre produksjonssystemene for plantebasert protein. Det innebærer utvikling av sorter med egenskaper som er tilpasset ulike europeiske klimasoner. Forskere leter både i gammelt og nytt plantemateriale for å tilfredsstille ønsket avlingsnivå, kvalitet og ikke minst kommersielle egenskaper. Ertene, bønnene og linsene skal tross alt puttes i gryta og havne på våre matfat.

Samspillet mellom Rhizobium-bakterier og belgvekstenes røtter kalles ofte for en positiv symbiose. I FNs belgvekstfest skal vi gå inn i en symbiose med plantene. Både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. De proteinrike plantene erter, bønner og linser må spises. Ikke som fattigere erstatning for kjøtt, men som en hyllest til de matplanter som yter oss en trippel tjeneste; Belgvekstene binder atmosfærisk nitrogen gjennom sin fotosyntetiske symbiose med bakterier, de forbedrer jordkvaliteten slik at vi kan fortsette å produsere mat også til kommende generasjoner, og sist men ikke minst, de gir oss næring slik at vi kan være opplagte mennesker og forvikle oss inn i våre egne positive symbioser. Det er belgvekstenes år. Spis dem!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *