Ingen ØKOUKA uten LÅVEFEST!

For å markere og å applaudere en fantastisk uke med økologisk mat, fokus og læring, inviterte ØKOUKA på låvefest. 

Kongsgården, Oslo. 30-bussen fører oss gjennom sentrum, forbi Solli plass og ut mot Bygdøy. Denne landlige, vakre og romslige plassen, så ironisk nærme byen at det nesten ikke er til å tro. Vi skal på låvefest med ØKOUKA, ut av bussen går finkledde festfolk iført gode sko.

– ØKOUKA handler i stor grad om møte mellom bønder og byfolk, det å få lov til å invitere til fest på Kongsgården og invitere ut i parsellene på Hengsenga er en måte å minne folk om de ufattelig flotte ressursene vi har rundt oss. Det å koble dette mot bevaring av matjord, bier og urkorn er for meg mye av det ØKOUKA handler om, sier Cecilie Dawes, kommunikasjonsansvarlig i ØKOUKA og grunnlegger av Food Studio.

SGK_0835_Small

SGK_0844_Small

SGK_0815_Small

Låvefesten blir arrangert i samarbeid med Food Studio, og er på mange måter et resultat og en oppsummering av ØKOUKA. Velkomstmaten vi får servert, er laget på restene av fra mandagens frokost (frosset ned i mellomtiden, selvsagt): vafler med havregrøt, eplemost på epler fra Epleslang, og en varm melkedrikk med honning fra Bybi og krydderte fra Aukrust. Alt økologisk, som uka. Folk står tett sammen med sine varme drikker. Runa Klock, som har hatt ansvaret for alt det visuelle på festen, ønsker velkommen. De siste fire timene har Caroline Magnus stått over vaffeljernet og stekt havregrynsvafler.

– Før vi skal inn i låven for å spise sammen, har vi med oss tre kunnskapspersoner, forteller Runa. Ragna Ribe Jørgensen vil fortelle om bier i byen, Linda Jolly om jordkvalitet og Anders Næss om urkorn. – Velg selv hvem dere vil følge, så møtes vi her om en time, avslutter hun.

SGK_0825_SmallSGK_0853_SmallSGK_0865_SmallSGK_0884_Small

Folk klynger seg rundt kunnskapspersonene. Vi velger å følge Linda Jolly for å lære om jordkvalitet. Hun fører oss ut av Kongsgården, over veien og mot hennes eget hjem like bortenfor. De siste seks årene har hun dyrket økologisk mat og hatt kurs med voksne og barn i denne hagen på Hengsenga. Vi stiller oss tett rundt grønnsakene hennes. Et hull i bakken er gravd frem for anledningen. Linda spar frem jord og sender det rundt slik at alle får kjenne på den.

– Hva er jord og hva er matjord, spør Linda mens hun sender jorden rundt. Matjorden i hennes hage er svært gammel, og er et resultat av hundrevis av år med matdyrking og pleiing av jorda.

– Dere skal få se forskjellen på jorden her og jorden som er like utenfor gjerdet, i åkeren. Den er også økologisk dyrket, men blir driftet minimalt med menneskehånd, og heller med maskiner.

SGK_0911_Small

SGK_0898_Small

SGK_0891_Small

Hender fulle av jord. Brun, løs, litt leirete, kornete, god jord. Linda spar enda litt dypere og får frem et jordstykke av en annen kvalitet.

– Denne er enda mer leirete i kvaliteten. Det er jord fra en spade dypt. Hvilke problemer ville jeg ha med denne jorden, spør hun. Små spirer kommer ikke gjennom, foreslår noen. Den er for tett, sier andre. Linda nikker. Lite luft, vanskelig for plantene og grønnsakene å vokse.

I hagen har Linda anlagt hauger av kompost. En av dem med løv fra fjorårets løvfall. En av dem med greiner og ugress fra årets sesong og en annen med en blanding av halm og kumøkk. Hauger av ”gull” i Lindas øyne.

SGK_0916_SmallSGK_0928_SmallSGK_0930_Small

– Til neste år er det FNs år for matjord. Og hvorfor synes FN det er viktig å ha fokus på matjord, tror dere? Vi har beveget oss ut på en av kongsgårdens marker.

– I følge en østerriksk professor, hvis vi bruker det gamle klassifiseringssystemet og ser på hvor mye humus det er i europeisk matjord, vil den nå klassifiseres som ørken, sier Linda. Det blir stille i ringen rundt henne. Humus er den brune jorda øverst i jordlaget. Den består av organisk materiale og er svært næringsrik for planter som vokser i den. Og den forsvinner.

– Muld er bondens gull, pleide de å si. Men mye av dette er blitt glemt, og det skjedde nok under den industrielle revolusjonen, forklarer Linda. Matjorden forsvinner, og med den frigjøres karbon i atmosfæren.

– Det vi kan gjøre, er å ta organisk materiale og å lage humus av det. Og innarbeide det i matjorden. Bygge den opp igjen, legger hun til.

SGK_0962_Small

SGK_0965_Small

SGK_0941_Small

SGK_0998_Small

Tilbake på Kongsgården er fakler satt opp. De leder opp til låven. Utenfor er kokkene i full sving. Gris grilles, vinagretter blandes, salater mikses. Det lukter himmelsk.

Tre store langbord er satt opp inne på låven. Her skal 125 gjester spise seg gode og mette. I baren selges økologiske vin og eplemost. Folk hilser, kikker seg rundt i lokalet, litt forundret over at de skal spise middag på selveste Kongsgården.

Bordet er dekket i låvestil med gamle løpere, fjøler og levende lys. Forretten står allerede på bordet. Små glass med spennende smaker. Hermetiserte gulrøtter og artisjokk, grillet vårløk og grønnkål, sennepsbakt purre med confitert blekselleri, creme fraise med sitron, ovnsristet persillerot med nyr, bakte rødbeter med ferskost fra melk på Kongsgården, og helbakt småløk. Brødet er av urkorn fra Anders Næss, og de fleste av grønnsaken er fra hagen til Linda Jolly.

SGK_0954_SmallSGK_0973_Small

SGK_0993_Small

Folk er sultne og kaster seg over maten. Hvert glass som åpnes byr på nye smaker. Kveldens vinbar byr på økologisk og biodynamisk vin fra Moestue og Non Dos.

– Tanken er å servere sesongbasert og økologisk mat, og å vise hvor gode smakene er, forteller Magnus Morveto bak matkonseptet Food Evoultion. Sammen med Johan Laursen fra fru K på the Thief står de for kveldens matlaging.

Hovedretten er enda mer lokal: gris fra Kongsgården. Og til den, konfiterte poteter og en svinesaus med selleriolje.  Et sukk går gjennom låven – magene våre jubler.

SGK_1077_Small

SGK_1131_Small

SGK_1136_Small

En varm ro legger seg over låven. Maten, stemningen, folka. En uke med økologisk fokus føles ekstra bra når årets resultat ble så bra.

– Det har vært helt fantastisk å se det strømme til mennesker på så og si alle våre arrangementer. Nysgjerrigheten, engasjementet og kunnskapen som har fått blomstre denne uken er et svært positivt tegn på at vi er mange som ønsker oss et samfunn der matkultur og økologisk landbruksproduksjon er en selvfølge, sier Alexandra Devik, hovedkoordinator for ØKOUKA.

Mellom rettene fylles låven med musikk fra den fabelaktige Ester Orkester. Nære og sterke tekster og toner som sveiser kvelden perfekt sammen.

SGK_1179_Small

SGK_1145_SmallSGK_1171_Small

Og til dessert? Potet- og mandelkake, maisgrøt og syltet eple.

– Det er kanskje litt annerledes, men jeg tror det skal bli bra, ler Magnus Morveto. Folk setter gaffel og skje spent i desserten.  Annerledes, ja, men på en veldig, veldig god måte.

På slutten av kvelden hentes frem tre viktige personer som har fått ØKOUKA til å bli så bra som i år. Alexandra Devik, Cecilie Dawes og Elise Matilde Lund. Det trampeklappes ved langbordene i låven.

– ØKOUKA har vært løftet fram av samarbeid, og bidratt til at vi alle har lært noe nytt. Om flere nå føler de kjenner en bonde, ja da er vi kommet langt, sier Alexandra.

SGK_1198_SmallSGK_1188_SmallSGK_1017_SmallSGK_1172_SmallFoto: Svein Gunnar Kjøde