Alt henger sammen

– Livet er mer enn bare mineraler og salt, mener Finn Dale Iversen, biodynamisk bonde på Bergsmyrene gård. Under ØKOUKA var han én av tre bønder som fikk besøk av kokker og fagfolk som ville lære mer om økologisk matproduksjon.

Det er tidlig morgen i Bjørvika. Det summer av lett rush og byggearbeid idet 18 fagfolk og matinteresserte ankommer en overskyet opera. Bussen venter. Den skal føre dem ut av byen i retning Rygge, og i løpet av de neste seks timene skal vi innom tre økologiske og biodynamiske gårder. Suksessen fra fjorårets «Matens opprinnelse – gårdsbesøk for kokker», gjentas, og er et samarbeid mellom Bondelaget, ØQ og Biologisk-dynamisk forening.

– Med ØKOUKA ønsker vi å nå ut til mange ulike yrkesgrupper. Det er viktig for oss at ikke bare forbrukere, men også kokker og fagfolk får kjennskap til hvilke fantastiske råvarer bønder i vår umiddelbare nærhet faktisk produserer, sier Alexandra Devik, koordinator i Økouka.  

SGK_0162_Small

SGK_0174_Small

SGK_0182_Small

SGK_0193_Small

Vi svinger inn på tunet på Bjølsund gård hvor bonden Stig Gammelsrød venter. Gården teller 120 dyr, hvorav 60 er melkekuer. Hver av dem gir 50 liter økologisk melk hver dag. Selv for konvensjonell drift er det mye melk. Folk er allerede imponert.

– Økonomien i mitt økologiske fjøs er like bra, eller bedre enn,  et konvensjonellt fjøs. Produksjonsmetoden er utfordrende, men likevel tilfredsstillende, sier Stig. Frem til 2006 hadde han selv konvensjonell drift. Så ble det lagt om til robotmelking i nytt fjøs, og året etter la han om også til heløkologisk melkeproduksjon.

Nysgjerrige småkalver møter oss innenfor dørene. En av dem ble født for bare to dager siden og går fremdeles sammen med mora. En lodden, spe liten krabat med sorte og hvite flekker. Mora dytter kjærlig i den lille kalven, der de ligger i sin private bås. Minimum tre døgn skal mor og kalv gå sammen etter fødsel, og i minimum tre måneder skal kalven i et økologisk fjøs ha tilgang til kumelk. Konvensjonell drift har ingen krav til noen av delene.

Pip, pip, pip, pip. En roterende robot jobber seg sakte nedover fjøsgulvet mens den dytter høy nærmere kuene. Kuene kommer automatisk for å spise når de hører pipelyden fra roboten. For Stig betyr det to ting: at han sparer tiden maskinen bruker på å dytte høyet nærmere kuene (som kaster det rundt seg når de spiser), og at kuene i perioder det ellers er helt stille (som midt på natten) blir aktivisert ved at roboten forer dem.

En enorm melkerobot tar seg av melkingen. Når kua kjenner seg klar, går den selv inn i maskinen. En mikrobrikke rundt halsen forteller maskinen hvilke ku det er, hvor spenene er på henne og hvor mye melk hun pleier å gi.

– At vi har melkemaskin og foremaskin gjør at vi bruker alle timene i døgnet, og det gir bedre stabilitet i melkeproduksjonen, forteller Stig.

SGK_0202_Small

SGK_0178_Small

SGK_0205_Small

Med oss i fjøset er Jens Edvard Kase, grønnsaksbonde på nabogården. En av fjorårets kalver napper ham lekent i jakken. De to drar god nytte av hverandre. Gulrotproduksjonen er felles og flyttes fra åker til åker, avhengig av vekstskifte, Jens har gressareal til kuene, Stig har gjødsel til grønnsakene. Også en annen gårdsnabo, Per, er med i det økologiske regnestykket med korn, gulrøtter og poteter. En økologisk alianse.

Edvards gård ligger noen hundre meter unna Stigs gård. Vi kjører forbi ferdighøstede jorder, for bare uker siden var her gulrot, sylteagurk og potet.

– I økologisk drift må vi begynne å gjøre ting før vi har tenkt å gjøre det. For i morgen kan det regne og da kan det være for sent. Vi må hele tiden være på forskudd. Klarer du det, er du langt på vei, forteller Jens. I år pakker han 400 tonn gulrøtter på gården sin.

Ugress er den største utfordringen. Allerede på høsten starter kampen mot ugresset for å sikre god avling neste år. Når det ikke er lov å bruke sprøytemidler og kunstig gjødsling, kompenserer økologiske bønder med radrenser, duk og netting. Alt for å bevare den naturlige, sakte veksten i en økologisk gulrot. Det er smaken som gjør at folk ved vane velger økologisk. Når det kommer til gulroten, trumfer smak pris.

–  En stresset gulrot kan smake så dårlig som en whitesprit eller parafin, forklarer han. Selverfart, selvfølgelig. Nettopp på grunn av smak, har også konvensjonelle gulrotbønder begynt å bruke økologiske metoder. Bare positivt, mener Edvard.

SGK_0223_Small

SGK_0228_Small

SGK_0249_Small

SGK_0255_Small

Frem fra lageret kommer en sekk med gulrøtter. Store, fine, knalloransje og saftige.

–  Hvorfor startet du med økologisk drift, spør en av kokkene.

–  Vi så at der var et marked. Det har på sikt blitt til at jordene rundt også har blitt økologiske. Det er utfordrende, men moro, forklarer han og deler ut gulrøtter.

Økologisk gulrot er nemlig vinneren. Målet til regjeringen er at 15 % av salget er økologisk, og i Norge klarer gulroten det alene.

– Vi er i ferd med å finne balansen mellom etterspørsel og produksjon, forklarer bonden. Pakkemaskinene i den store hallen pakker en pakke gulrøtter per sekund.

– Har økologiske gulrøtter kortere holdbarhet enn vanlige gulrøtter, spør en annen.

– Ikke i utgangspunktet. Det kommer helt an på hva som har skjedd med den før den kommer ut i butikken. Det er forskjell på en gulrot som har blitt shippet fra Israel og en gulrot som kommer rett fra en gård i Norge. Holdbarheten måles ut i fra når den er pakket, forklarer Jens Edvard mens det knaskes gulrøtter.

SGK_0247_Small

SGK_0231_Small

Kaffe og gulrotmuffins. Det varmer godt å komme inn i bussen igjen. Høstkulden kryper på. Siste stopp er gården til Finn Dahle Iversen: biodynamiske Bergsmyra gård. Når vi ankommer skinner sola gjennom skyene og lyser opp gården. Bergsmyrene ligger lunt til, omringet av alle tenkelige grønnsakssorter. En hundevalp sjarmerer de tilreisende. Man føler seg hjemme på Bergsmyrene.

Skuldrene senkes og magesekkene fylles. På bordet foran oss står gårdsfersk og heløkologisk mat, pastinakksuppe, bakte rotgrønnsaker, løk, salat og hjemmelaget brød. Finn forteller om gården.

– Siden 1981 har vi hatt gård her. Den er 120 mål, og vi driver hovedsakelig med grønnsaksproduksjon. Biodynamisk. Tidligere drev vi også med melkeproduksjon, men det har vi sluttet med, forteller Jens. Kuene har de beholdt for gårdens skyld. Innen biodynamisk filosofi gir kua liv til gården, den bidrar til at den er hel og sunn. Biodynamikerne ser på gården som en organisme , tar du bort kua og dens nærvær på gården, tar du bort en viktig del av organismen.

SGK_0286_Small

SGK_0290_Small

SGK_0302_Small

– Livet er mer enn bare mineraler og salt. Det er også noe annet som gir impulser og utvikling til persillen som står der, sier Finn og peker på den grønne veksten. Hundevalpen logrer og humper rundt bena hans. – Dere ser det treet der borte, sier han og peker i andre retningen mot en sto eik. Tar du bort alle innsektene i treet, alt som lever i det og på det, vil treet sannsynligvis dø i det lange løp, forteller bonden.

– Hva tror dere dette er, spør Finn. Ruccola, foreslår noen. Finn nikker. – Men har dere sett den slik før, undrer han. Ruccolaen har brede blader, som på løvetannen, ikke korte og smale som i butikken. En salat vandrer fra person til person. Det smakes.

– Dette har vært mitt beste år så langt, og jeg har holdt på i 40 år, sier Finn. På grunn av den tidlige sommeren, har salatsalget gått strålende. Den alene har gitt ham en inntekt på 100 000 kroner.

– Om du hadde solgt salaten til Bama, hva hadde du tjent da, spør en av gjestene.

– Bama ville ikke hatt min salat slik den ser ut, konstaterer Finn. Enten er de for store eller så er de for små. Biodynamisk jordbruk leverer salat i alle størrelser.

SGK_0318_Small SGK_0333_Small

SGK_0336_Small

SGK_0369_Small

Stig leverer melken sin til Tine og Jens Edvard leverer gulrøttene sine til Bama. Finn har eget gårdsutsalg, som er hyppig brukt av lokale, og i tillegg leverer han til fire restauranter og til Kooperativet. På det meste har han levert grønnsaker til 350 Kooperativet-medlemmer på én uke.

–  Hva betyr det for deg dersom flere kokker kjøper råvarene direkte fra deg?

–  Det kan bety flere omsetningsmuligheter. Utfordringen er logistikken til og fra byen, så det må man få et fornuftig arbeid rundt. Og hvis Kooperativet vokser er også det er kjempemulighet for oss, sier Finn.

I den deilige høstsola diskuteres det idealisme, inntekt, jordkvalitet, kløver og kunstgjødsel. Noen handler i gårdsbutikken før det bærer tilbake til byen. Finn er ærlig: biodynamisk jordbruk er den strengeste formen for økologisk jordbruk. Det krever mye, både kunnskap og arbeid. Det er som en religion – man må tro det med hele seg.

–  Vi tror at livet er noe mer enn tilfeldigheter, sier han. Hundevalpen titter opp på den lange bonden.

–  Alt henger sammen.

SGK_0271_Small

SGK_0375_Small

SGK_0371_Small SGK_0370_SmallSGK_0365_SmallFoto: Svein Gunnar Kjøde